Grovåskaret - ny kunnskap om fortidens fangstfolk
Flere nye snøfonner med arkeologiske funn er de senere årene blitt oppdaget i ulike fjellområder i Møre og Romsdal. I denne artikkelen ser vi på nye funn som ble gjort ved Grovåskaret i Nesset kommune i 2014. Disse funnene har gitt oss ny kunnskap om hvordan reinfangst foregikk i fjellet i jernalderen og middelalderen.
Som det fremgår av navnet, domineres landskapet ved Grovåskaret av et skar i fjellet som er et viktig passeringspunkt langs reinsdyrenes trekkruter i området. At folk i fortiden brukte dette strategiske punktet til å fange rein, har vært kjent lenge. Fra tidligere er det registrert åtte oppmurte fangstgraver og en tilhørende sperremur som alle er anlagt på toppen av skaret. Fangstanlegget ligger omtrent 1425 moh.
Snøfonnene i høyfjellet
I det steinete landskapet ved og rundt fangstanlegget finner vi flere snøfonner. Under rette forhold kan snøfonner av ulike størrelser overleve selv de varmeste somrene høyt til fjells. Fonnene bygger seg opp igjen med nysnø om vinteren, og på denne måten blir enkelte av dem veldig gamle. I tillegg ligger mange av de mindre fonnene i ro over lang tid. Dette gjør at gjenstander som fortidens mennesker mistet der, i noen tilfeller blir frosset inn, og kan ligge der vel bevart – inntil isen smelter under varmere forhold.
Og varmt var det på slutten av sommeren 2014, da Dag Ringstad fra Eresfjord oppdaget flere tregjenstander rundt kantene av fonna ved Grovåskaret. Blant funnene var en trespade. Dette ble meldt inn til arkeologene i Møre og Romsdal fylkeskommune, som i september 2014 arrangerte en fellesbefaring på lokaliteten med representanter for NTNU Vitenskapsmuseet og andre interesserte parter. Fylkeskommunen har vært en viktig samarbeidspartner i NTNU Vitenskapsmuseets SPARC-prosjekt (Snow Patch Archaeological Research Cooperation), som de siste årene har rettet et tverrfaglig blikk mot arkeologiske snøfonner i regionen. Fellesbefaringen var en fin mulighet til å utveksle synspunkter og erfaringer sammen i felt.
Skremmepinner og reinfangst
Under befaringen ble det raskt klart at enda flere objekter hadde smeltet frem siden de første oppdagelsene bare noen uker tidligere. Det ble en lang og spennende dag i felt hvor målet var å samle inn de ulike gjenstandene og dokumentere funnforholdene for seinere studier og undersøkelser. I alt ble det samlet inn rundt 40 funn fra Grovåskaret denne dagen. I tillegg til flere nye tregjenstander ble det funnet rester av tau, neverstykker og en god del bein og gevir. Flere av disse viste spor etter slakting. Samlet sett gir dette materialet oss ny innsikt i når og hvordan reinfangsten på Grovåskaret ble organisert.
Blant det innsamlete materialet fra Grovåskaret er det flere såkalte skremmepinner i tre. Dette er lange, tynne kjepper hvor man festet vimpler av ulike slag i toppen, og disse skulle flagre i vinden. Neverstykkene kan ha fungert som slike vimpler. Skremmepinnene kunne settes opp i rekker i snøen eller på bakken. Vi tror at hensikten med disse rekkene med skremmepinner har vært å lede flokker med reinsdyr vekk fra bestemte partier i fjellet, for så å lede dem i retning av ventende jegere eller fangstanlegg. Egentlig er navnet «skremmepinne» litt misvisende, da målet trolig ikke var å skremme dyrene, men heller å gi de et forsiktig hint om at «her er det noe urolig», i håp om at de heller skulle bevege seg i en retning som var mer hensiktsmessig for fangstfolket.
Skremmepinnefangst er best kjent fra høyfjellet lengre sør i landet. I Oppland fylke er det i senere år funnet flere intrikate fangstsystemer med hundrevis av skremmepinner, blant annet i Jotunheimen, Reinheimen og Snøheimen. Undersøkelserne viser at skremmepinner først ble tatt i bruk til reinfangst i tidsrommet 300–400 e.Kr., og at dette fortsatte inn i den første delen av vikingtiden (800–-1030 e. Kr).
I NTNU Vitenskapsmuseets forvaltningsdistrikt har man også samlet inn flere hundre arkeologiske objekter fra snøfonner (Se f.eks. SPOR 1991/2, 2002/2, 2003/2 og 2010/2). Hittil har dette materialet hovedsakelig bestått av piler og prosjektiler til bue- og armbrøstjakt. Etter at man begynte å finne store mengder skremmepinner på fjellet i Oppland, har man stilt spørsmål om hvorfor man ikke finner bevis for skremmepinnefangst i fjellområdene rundt Oppdal og Trollheimen også? Var det slik at fangstfolket i Midt-Norge ikke kjente til teknikken, eller valgte de å se bort fra den? Er disse tilsynelatende regionale forskjellene reelle, eller bare et resultat av manglende ressurser til systematisk registrering?
Hva funnene fra Grovåskaret forteller
De nye oppdagelsene i 2014 fra Grovåskaret og andre fonner i Møre og Romsdal er et viktig skritt på veien mot å kunne svare på noen av disse spørsmålene. C14-dateringer utført av fylkeskommunen og SPARC-prosjektet viser at bruken av anlegget på Grovåskaret i stor grad sammenfaller med dateringsresultatene fra Oppland. Trespaden ble datert til Romertid (ca 180-340 e.Kr). Et utvalg av skremmepinnene fra Grovåskaret er også datert, og viser at denne fangstteknikken var tatt i bruk der allerede på 300-tallet e.Kr.
På Ringshornet litt lengre sør er det funnet enda eldre skremmepinner, datert til 80-240 e.kr. Metoden var også brukt ved Grovåskaret under vikingtiden (800–1030 e.Kr) og helt frem til middelalderen (c. 1300 tallet e.Kr.) Samlet sett viser altså dateringene at skremmepinneteknikken var godt kjent i dette området, og at bruken fortsatte langt opp i middelalderen.
Dateringene er bare en del av den nye kunnskapen som kommer fra denne lokaliteten. Distribusjonen av skremmepinnene på skaret viser at de sannsynligvis, sammen med fangstgravene og sperremuren, utgjorde et strategisk funksjonelt fangstanlegg. Gjennom oppdagelsen av de organiske trepinnene får vi et detaljert bilde av hvor dyktige fortidens fangstfolk var til å benytte seg av små nyanser og forskjeller i landskapet når de skulle sette i stand fangstanlegg i fjellet. Analysen av disse aspektene ved fangstanlegg fortsetter, og vil bli publisert ved en senere anledning.
Flere fonner i Møre og Romsdal
Fangstfonna ved Grovåskaret er bare én av flere nye snøfonnlokaliteter som er oppdaget i Møre og Romsdal de senere årene. Fylket har en sammensatt og spennende jakt- og fangsthistorie som strekker seg helt tilbake til innlandsisen smeltet for om lag 13 000 år siden. I årene som kommer, kan vi se frem til flere nye oppdagelser og viktig ny kunnskap om hvordan menneskene i dette området har fanget og jaktet på reinsdyr gjennom tusenvis av år. Disse nye funnene understreker at oppdagelser fra Møre og Romsdal spiller en viktig rolle i den jakt- og fangsthistorien som stadig smelter frem fra fonner på høyfjellet i både Sør- og Midt-Norge. Det er derfor viktig at det legges til rette for målrettet registrering og overvåking av snøfonnlokaliteter i denne regionen, også i årene som kommer.