Karl den store i Trøndelag
I Norge er det funnet rundt tjue mynter fra Frankerriket fra første halvdel av 800-tallet. To av dem stammer fra Karl den store.
Begge myntene er funnet langs Trondheimsfjorden – én på Frosta og én i Trondheim. I denne artikkelen skal vi se litt nærmere på disse to myntene, som ble preget for en av verdenshistoriens mektigste og mest innflytelsesrike herskere.
Et av de første myntfunnene som kom inn til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab var en denar som ble preget for Karl den store i tidsrommet 805–814. Den stammet fra et gravfunn på Moksnes på Frosta, som ble gjort i 1838. Sammen med mynten ble det også funnet et sverd og noen glassperler. Dette var en mynt som stammet fra Frankerriket, et av de mektigste rikene i Europa, kun overgått av Det bysantinske riket.
Under keiser Karl den store var dette riket på sitt absolutte høydepunkt, og Karl hersket over områder som i dag dekker Frankrike, Tyskland, Sveits, Østerrike, Tsjekkia, Nederland og Belgia, størsteparten av Italia samt deler av Spania, Ungarn og Kroatia. Det er også den mektige og selvbevisste keiseren som vises på mynten fra Moksnes.
Karl den store (742–814)
Konge av frankerne fra år 768 og langobardene fra 771. Ble kronet som tysk-romersk keiser 1. juledag 800, og regjerte frem til sin død i 814.
Han utviklet Frankerriket innenfor landbruk, kirke, undervisning, kunst og kultur, og utførte mange reformer innen disse områdene. I tillegg endret han myntvesenet i riket og tok full kontroll over det.
Karl den store var kunsten og kunnskapens venn. Han etablerte en rekke klosterskoler, der manuskripter ble samlet og bevart for ettertiden. Mange historikere mener at rundt 90 prosent av alle tekster fra Romerriket som finnes i dag, eksisterer takket være disse klostrene.
Hans regjeringstid er ansett å være et vendepunkt i europeisk historie. Karl den store omtales gjerne som Pater Europae, Europas far, fordi han samlet store deler av Vest-Europa for første gang siden Romerriket.
Denaren fra Frosta
Forsiden av mynten domineres av et keiserportrett kronet med laurbær og en delvis bortslitt innskrift: DNKARLVSIMPAUGRFETL. Om man skriver ut alle forkortelsene i fulltekst, blir innskriften: D[ominus] N[oster] KARLVS IMP[erator] AVG[usutus] R[ex] F[rancorum] ET L[angobardorum] (Vår herre Karl, keiser Augustus, konge over frankere og langobarder).
Baksiden viser en bygning med et kors inni, som har blitt tolket som en kirke, og innskriften XRISTIANIARELIGIO (den kristne tro/religion). Karl utga mynter over hele sitt rike, og på mange av dem er pregestedet oppgitt. Denne har imidlertid ingen myntstedsangivelse, så vi vet ikke sikkert hvor den er preget. Likevel er forsideinnskriften nokså spesiell, og nyere forskning peker i retning av at mynter med denne innskriften er produsert i Nord-Italia (Pavia eller Milano). To steder i Frankrike kan også være aktuelle: Arles i Provence og Melle i Aquitaine.
Nytt myntfunn fra Ranheim
Denaren fra Frosta var inntil nylig den eneste mynten fra Karl den store som er funnet i Norge. Det skulle gå nøyaktig 175 år før neste mynt fra Karl den store dukket opp – også denne gang ved Trondheimsfjorden. Under utgravningene av den store jernaldergården Vik, på Ranheim i Trondheim sommeren 2013, ble det funnet en mynt med metalldetektor. Dette er også en denar, men betydelig mindre og lettere, og minst et tiår eldre enn mynten fra Moksnes.
Mynten fra Ranheim er svært enkel i utformingen og har kun innskrifter, ingen bilder. På forsiden er deler av innskriften CAR LVS bevart, altså Carolus (Karl). På baksiden er det rester av innskriften Rx F, som igjen står for R[e]x F[rancorum] – frankernes konge. Her er det ikke keiseren, men frankerkongen som trer frem.
Mynten er preget en gang før Karl gjennomførte en stor myntreform i årene 793–797 – få år før pave Leo III kronet ham til keiser i Roma, 1. juledag år 800. Heller ikke for denne mynten kjenner vi pregestedet.
Fra Frankerriket til Trøndelag
Vi vet ikke hvordan disse to myntene kom til å ende opp ved Trondheimsfjorden. En mulighet kan være at de var kommet hit som resultat av rene vikingtokter, med ran og plyndring. Mye taler likevel imot dette, i og med at vikingtoktene mot Frankerriket først skjøt fart på 830-tallet. Dette forklarer nok bedre funnene av de tjuetalls frankiske myntene fra Karls etterfølgere. Da er vi inne i en periode når vikingtiden var godt i gang, og plyndringene fant sted flere steder i det oppdelte og svekkede Frankerriket.
Det er vel så sannsynlig at Karl den store-myntene har kommet hit i forbindelse med handel. Begge myntene er noe slitte, og kan godt ha passert gjennom mange hender før de kom til Trøndelag. Her kan vi i grunnen bare spekulere. Likevel vet vi at når myntene kom hit, hadde de ikke lenger funksjon som mynt. Vikingene var mest interessert i sølvet i dem. Dette var godt sølv, og følgelig ettertraktet vare og betalingsmiddel etter vekt.
Ut over dette kan vi gjøre oss noen tanker om de to myntenes forskjellige skjebne. Den ene, litt unnselige, ser ut til fremdeles å ha vært en del av gårdens økonomi da den – kanskje tilfeldigvis – havnet i jorda. Den andre, praktmynten, endte opp som en del av utrustningen i en vikingtidsgrav, sammen med andre verdifulle gjenstander. Kanskje ble mynten fra Moksnes valgt ut som gravgods nettopp på grunn av sitt utseende; struttende av maktsymbolikk, med bildet av keiseren på en flott mynt av sølv.