I forbindelse med at Katedralskolen i Trondheim skulle rehabiliteres og to nybygg oppføres for å sikre en moderne skoledrift, ble det gjennomført en arkeologisk utgraving i 2022. Utgravingen avdekket ikke bare spor etter den eldste skolen på stedet, men også anlegg og gjenstander som går tilbake til jernalder. Blant alle disse funnene var det særlig ett som utmerket seg.
I skolegården på Trondheim katedralskole dukket det opp et svært uvanlig funn. Inne ved et veggfundament fra 1700-tallet ble det funnet en hel lysestake nedgravd i en grop. Den var formet som en mann som holdt en stav og hadde et lite barn på skuldrene. For de som kjenner fremstillinger av middelalderske helgener, var det lett å kjenne igjen St. Kristoffer som støtter seg på staven og bærer Jesusbarnet. Lysestaken må ha vært en verdifull gjenstand og har en del trekk som gjør det naturlig å datere den til senmiddelalderen, altså opptil 300 år eldre enn muren den ble funnet ved. Det var derfor mange spørsmål som meldte seg.
St. Kristoffer fra Katedralskolen
Lysestaken som ble funnet på Katedralskolen, viser St. Kristoffer med Jesusbarnet på skuldrene og en stav i form av et tre som de to lysholderne er festet i. Under den skulpturelle fremstillingen av St. Kristoffer og Jesusbarnet har lysestaken en base i form av to motstående, konvekse skåler med en forhøyning i midten, hvor den skulpturelle delen er festet. Lysestaken er støpt i en slags kobberlegering, og er sammensatt av flere deler som er gjenget og skrudd sammen. Den er svært godt bevart, og bortsett fra en skade i en av lysholderne, er den i perfekt stand.
Vi har ennå ikke funnet noen helt like paralleller til vår lysestake, men et fragment av en lysestake i Tromsø ser ut til å vise en lignende fremstilling av St. Kristoffer. I tillegg finnes det flere lignende lysestaker ved kunstmuseer rundt om i verden, med varierende plassering av figurene. De fleste av dem er datert til 1400–1500-tallet, og dette passer godt med St. Kristoffers popularitet i denne perioden. Det er vanskelig å si med sikkerhet hvor lysestaken er produsert. St. Kristoffer var en svært populær helgen i Europa, og flere steder spesialiserte man seg i å produsere varer i kobberlegering. Når man ser på andre varer som ble importert til Trondheim i denne perioden, for eksempel keramikk, er det naturlig å tenke seg at de var fremstilt i Nord-Tyskland, Nederlandene eller England, som alle var produksjonssentra for denne typen varer.
Hvem var St. Kristoffer?
St. Kristoffer er i dag mest kjent som de reisendes skytshelgen og er en av de mest kjente helgenene. Han er en av de tidlige martyrene, og er slik sett ikke offisielt kanonisert av den katolske kirken. Dyrkingen av St. Kristoffer som martyr og helgen går i hvert fall tilbake til 400-tallet, og utover i middelalderen blir han en svært populær helgen i Europa.
St. Kristoffers helgenfortelling finnes i flere versjoner, men det som går igjen, er at han egentlig het Offerus (eller Reprobus/Adokimus) og var en svært stor og kraftig mann fra Kanaan (enkelte historier omtaler ham som en kjempe) som levde på 200-tallet. Han var opptatt av å tjene den mektigste herren, og etter i en periode å ha tjent den mektigste kongen han kunne finne, oppdaget han at kongen fryktet djevelen. Av den grunn bestemte Offerus seg for å tjene djevelen, og dro ut for å finne ham. Etter hvert havnet han sammen med en gruppe røvere, hvorav en påstod å være djevelen. Offerus så at denne røveren forsøkte å unngå et kors som stod langs en av landeveiene. Han innså deretter at Kristus var en større konge enn djevelen, og dermed bega han seg videre for å finne og tjene Kristus.
Offerus traff etter hvert en eremitt som lærte ham om Kristus, og som foreslo at den beste måten en mann som han kunne tjene Kristus på, var ved å hjelpe reisende over et farlig vadested. Offerus begynte så med dette, og en natt skulle han bære et lite barn over elva. Underveis flommet vannet opp, og barnet ble tyngre og tyngre. Offerus fryktet at han ville gå under, men kom seg etter hvert over elva. Da han til slutt var vel over og spurte om hvorfor det var så tungt, fortalte barnet at det var verdens frelser, Kristus, og at Offerus hadde båret hele verden på sine skuldre under kryssingen av elva. For å overbevise Offerus ba barnet ham plante staven sin i bakken, hvorpå den vokste opp og ble til et stort frukttre. Offerus lot seg etter dette døpe til Kristoffer, som betyr «den som bærer Kristus», og reiste etterpå rundt som forkynner. Ifølge enkelte historier skal han ha omvendt tusener av mennesker til kristendommen.
Kristoffer endte etter hvert opp i byen Lykia i Lilleasia, hvor de kristne ble forfulgt av den romerske keiseren Decius. Her forkynte han for de forfulgte og ble arrestert. Han ble forsøkt tvunget til å ofre til keiseren og ble fristet med penger og kvinner. Kristoffer omvendte kvinnene som ble sendt for å friste ham, og led martyrdøden for sin tro da romerne innså at de ikke kunne få ham til å bøye seg.
St. Kristoffer er nært knyttet til reisende og reiser, og det sies at han er med alle som reiser. St. Kristoffer er blant annet skytshelgen for pilegrimer og skattegravere, for gater og broer, og han gir beskyttelse mot tannpine og pest. Her er det en del som er i takt med tiden. Selv om vi som arkeologer ikke liker å se oss selv som skattegravere, må vi jo si at det er ganske treffende når vi finner denne skatten flere hundre år etter den ble gjemt. Nesten litt historisk ironi.
Hvorfor var lysestaken gravd ned i Katedralskolens skolegård?
Hvorfor lysestaken ble gravd ned i det området som etter hvert ble skolegården på Katedralskolen på 1960-tallet, vil vi dessverre aldri få vite med sikkerhet, men funnet åpner opp for spennende teorier og tanker.
Lysestaken ble funnet i en grop i det middelalderske dyrkingslaget, inntil fundamentene til en bygning som skal ha blitt oppført i siste halvdel av 1700-tallet, og som var en bakgårdsbygning til Trondheim katedralskoles eldste bygning, Harsdorff-bygningen. Dette gjør det sannsynlig at den ble gravd ned en eller annen gang mellom utbyggingen av området på 1600-tallet og slutten av 1700-tallet. Det at lysestaken ble gravd ned hel, tyder på at det var noen som forsøkte å gjemme den unna som en gjenstand, og ikke kun som skrapmetall. Det hadde i så fall vært enklere å bryte den i stykker eller skru den fra hverandre og deretter grave den ned. At den ikke er demontert, viser at den eller de som gjemte den unna, gjorde dette i all hast.
Kan det ha vært uroligheter i byen, brann, eller var lysestaken tyvegods som måtte gjemmes? 1600–1700-tallet var svært begivenhetsrike århundrer i Trondheims historie, og det er flere hendelser som kan ha medført at man ville gjemme unna lysestaken.
Lysestaken er et tydelig katolsk element gjennom å vise en viktig katolsk helgen, noe det ikke er sikkert at alle så helt lett på etter reformasjonen. Trondheim rammes også av en rekke branner i denne perioden, de mest omfattende i 1598, 1651, 1681, 1708 og 1717. I tillegg blir byen utsatt for flere fiendtlige angrep og ufredstid, f.eks. i 1658, når norske styrker forsøker å befri byen fra den svenske okkupasjonen, og i 1716 og 1718, når svenske styrker rykker inn i Trøndelag. Under flere av disse hendelsene kan man tenke seg at det ville vært naturlig å gjemme unna en verdifull gjenstand – som lysestaken sannsynligvis var.
Vi kan ikke med sikkerhet si hvorfor lysestaken ble gravd ned, hvem som gjorde det, og hvorfor det skjedde så raskt, men funnet i seg selv åpner opp for spennende refleksjoner om forholdene i Trondheim på 1600–1700-tallet. Trondheim på denne tiden hadde en befolkning som kom fra svært forskjellige steder og kår, og med religioner som lå i stadig strid med hverandre. Perioden var også preget av nasjonale strider som førte til at åpen krig rammet denne regionen flere ganger. I et samfunn hvor man ikke kunne sikre verdiene sine i banken, var kanskje det å grave ned gjenstander det beste man kunne gjøre. Heldigvis for oss ble lysestaken aldri gravd opp igjen, noe som gjør at vi i dag sitter med en – for Norges del – unik gjenstand.