Et båtbord med runeinnskrift?
I 1945 ble det funnet en del bordplanker fra en båt i en myr på Åkvik i Dønna. På ett av stykkene kunne man se tegn som nærmest var skrapt inn i treet. Noen syntes at det så ut som runer. Var det virkelig et båtfunn med en runeinnskrift som hadde dukket opp?
Båtfunn fra midtnorske myrer
Vitenskapsmuseets arkeologiske samling inneholder omtrent 1,6 millioner objekter. Magasinene og utstillingene er fulle av menneskeskapte gjenstander fra steinalder til nyere tid. Samlingen er bygget opp gjennom systematisk innsamling av arkeologisk materiale fra Møre og Romsdal, Trøndelag og Nordland siden midten av 1800-tallet. I samlingen finnes blant annet en rekke båtrelaterte objekter av tre fra de midtnorske myrene, typisk funnet ved torvtak og grøftegraving på tidlig 1900-tall. Materialet, som ofte er fragmentarisk bevart, består av bordplanker, stokkebåter, årer, stevntømmer, spanter og sideror. I et forskningsprosjekt om «båt i myr» ved Vitenskapsmuseet ble det for en del år siden jobbet med funn fra omtrent 30 lokaliteter i Midt-Norge. Et av funnene fortjener litt ekstra oppmerksomhet, og det skal vi se nærmere på i denne artikkelen.
Funnet fra Dønna
Under et torvtak ble det i 1945 det funnet 23 deler av en båt av furu i en liten myr tett på sjøen. Ifølge finneren ble båtdelene funnet flere steder; «det lå en bordbit her og der i myra». Den lokale lensmannen besiktiget funnstedet og konstaterte at hele myra var spadd opp. Restene av båten var lagt opp på grøftekanten. De fleste av stykkene er deler av båtbord, som er ganske spinkle, knapt én centimeter tykke. Det er tydeligvis restene av en mindre båt som havnet i det som senere ble til en myr. På flere av bordene ser man profilstryk langs kantene, og det er spor etter både klinknagler og huller med merker etter surring. Båtbordene har altså vært sydd/surret sammen, og det har i tillegg vært anvendt klinknagler av jern. Funnet ble sendt med dampskipet «Ranen» til museet i Trondheim i 1946.
Marinarkeologer har tidligere typologisk datert funnet til vikingtid, og dateringen ble bekreftet av en C14-datering i 2007. C14-dateringer er imidlertid ikke helt presise. De er blant annet avhengig av hvor i treet man tar prøven, og av alderen på det treet som ble til gjenstanden man vil datere. Likevel er det liten tvil om at båtfunnet fra Dønna er fra vikingtid; prøven som ble tatt, er med 88 % sannsynlighet fra perioden 771–897.
Runer eller tilfeldige riss?
Som det ses på bildet av båtbordet, er det tydelig at noen har risset og skrapt tegn inn i treet. Vi har sett på noen av rissene ved hjelp av en programvare hvor man kan variere vinkelen på lyset, slik at man får frem detaljer som ellers ikke er så tydelige. Det ser ut som om det først er anvendt en kniv eller et annet tynnbladet verktøy, og at det siden er skrapt med et bredere redskap i samme fure. Flere steder kan man se spor i overlappet til neste bordgang. Det må bety at tegnene ble risset inn i planken mens båten ble bygd, og før neste bordgang ble lagt på, eller alternativt etter at den ble demontert og deponert i et vått område som siden ble til en myr. Det kan også være en mulighet for at tegnene ble risset i 1945–46, og dermed er en forfalskning.
Professor i norrøn filologi ved Universitetet i Oslo, Magnus Olsen, fikk tilsendt et foto og en frottage av båtplanken i 1946. Frottage er en teknikk som ble skapt ved å legge et papir over det som skulle dokumenteres, før kull eller lignende ble gnidd på papiret. Metoden er derfor ganske nøyaktig. I et brev tilbake til museet i Trondheim skriver han:
«Indskriften og de eiendommelige forhold den er fremkommet under, har interessert mig meget. Jeg kan ikke tenke mig nogen annen utvei enn å regne med et nytt urnordisk runefund.»
Han legger særlig vekt på det andre tegnet i rekken, som han tolker som runen ᛟ i det eldre runealfabetet, 24-tegnsfutharken. I dette alfabetet har runen ᛟ lydverdien o. Han ser også en b-rune, ᛒ, som det første og det siste tegnet i rekken. Denne b-runen er også fra det eldre runealfabetet. Runer tilsvarende de to V-formede tegnene skal visstnok finnes på brakteater, skriver Magnus Olsen også. Han kommer ikke med noen språklig tolkning av tegnene, men er altså sikker på at dette må være en ekte innskrift med runer fra 24-tegnsfutharken, som var i bruk fra cirka 200–700. På 700-tallet reduseres futharken fra 24 til 16 tegn, og runene endrer form. Det er noe som ikke stemmer helt her, når båtplanken er datert til perioden 771–897.
I 2007 fikk professor i norrøn filologi ved NTNU, Jan Ragnar Hagland, mulighet for å se båtplanken. Det ble ikke tid til noen inngående og detaljert studie, og han var usikker på om det var både runer og latinske bokstaver på trestykket. Hagland mente at det mest av alt så ut som et forsøk på å lage skrift. Lisbeth Imer, som er seniorforsker og runolog ved Nationalmuseet i Danmark, fikk i 2010 tilsendt tegningen av båtplanken, og basert på den gir hun Hagland rett i at det sikkert er et forsøk på å skrive, og at det ser ut som en blanding av runer og latinske bokstaver og kanskje også tall. Hun understreker dog at det er vanskelig å uttale seg sikkert om skrifttegn basert på en tegning, som jo er en subjektiv tolkning.
Andre båtfunn med runer?
Det finnes ett annet nordisk båtfunn med runer og runeliknende tegn – Äskekärrskipet, bygget cirka 900–920, og utgravd ved Göta älv i Sverige i 1933. I forbindelse med den avsluttende konserveringen av skipet fant man på 1990-tallet én sikker rune og noen runeliknende tegn. Den tydeligste runen var ᚠ (Fé), som er den første i 16-tegnsfutharken, eller det yngre runealfabetet. På mastefisken ble det funnet en noe mer usikker rune fra det eldre runealfabetet, som gikk ut av bruk før vikingtiden.
Nye studier
En riktig tolkning av runer krever solid faglig bakgrunn og erfaring, og skal man komme nærmere en tolkning, må båtplanken fra Åkvik underkastes nøyere gransking. Én ting kan vi imidlertid konkludere med: Det er ikke tilfeldige riss; noen har bevisst forsøkt å skrive noe. Kanskje hadde noen på Dønna sett runer på en reise – og ville selv forsøke seg på runekunsten uten helt å beherske faget?