OBS! Denne artikkelen stod første gang på trykk 15. desember 2020

Gjennom tilrettelegging og formidling av 14 bergkunststeder skal Bergkunstreisen i Trøndelag gi publikum opplevelser og kunnskap på grunnlag av landsdelens fantastiske bergkunst.

Møtet mellom mennesker og den forhistoriske bergkunsten ute i landskapet er kjernen i Bergkunstreisen. Tilrettelegging på de aktuelle stedene skal gjøre dette møtet trygt, både for bergkunsten og for publikum. Formidlingen på stedet blir bindeleddet mellom de besøkendes opplevelser og den vitenskapsbaserte kunnskapen om bergkunst. Denne kunnskapen er et resultat av 170 års utforsking av den trønderske bergkunsten, et vitalt forskningsområde med stadig nye funn og forskningsresultater.

Bergkunstreisen er et prosjekt som drives av Trøndelag fylkeskommune, som har ansvar for tilrettelegging av kulturminner i landskapet. Gjennom et toårig prosjekt ønsker fylkeskommunen å løfte bergkunsten fram som et grunnlag for sosial og kulturell utvikling for lokalbefolkningen, og som en ressurs for reiselivsnæringen. Det er også et ønske å gjøre bergkunsten best mulig tilgjengelig for flest mulig.

Fylkeskommunens viktigste samarbeidspartnere på de ulike stedene blir kommuner, grunneiere og lokalbefolkningen gjennom det frivillige organisasjonslivet. NTNU Vitenskapsmuseet, Stiklestad Nasjonale Kultursenter og Saemien Sijte er også viktige samarbeidspartnere.

Piloten Bøla

Bøla ved Snåsavatnet, med blant annet den kjente Bølareinen, er Trøndelags mest besøkte bergkunststed. Her er også behovet for sikring av bergkunsten og de besøkendes ferdsel i terrenget størst.

Som følge av dette er Bøla valgt ut til å få den høyeste graden av tilrettelegging for personer med nedsatt fysisk funksjonsevne. De tre mest kjente helleristningene på Bøla – Bølareinen, en menneskefigur og en bjørn – skal tilrettelegges slik at de kan også kan observeres fra rullestol. Det skal også være sittemuligheter på vandringen ned fra hovedvegen og opp igjen. Best mulig tilgjengelighet for flest mulig handler jo i stor grad om å åpne kulturminnene for folk i forskjellige livsfaser. Anlegget dimensjoneres for å håndtere busslaster med publikum.

Pilotprosjektet Bøla handler om å utvikle et utvalg av virkemidler som vi kan plukke fra når de øvrige lokalitetene i Bergkunstreisen skal tilrettelegges. De vil alle bli tilrettelagt på et varierende og generelt mye lavere nivå.

Det skal være trygt å besøke et sted som er godt tilrettelagt. I planleggingsarbeidet på Bøla ser vi hvordan trygg ferdsel for de besøkende også løser utfordringene rundt sikring av bergkunsten. Tråkking og bruk av gåstaver på bergflatene unngås når publikum ledes på gangbaner. Fyring med engangsgrill på bergflatene unngås med tilrettelagt pauseområde ved ankomst. Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter AS
Det skal være trygt å besøke et sted som er godt tilrettelagt. I planleggingsarbeidet på Bøla ser vi hvordan trygg ferdsel for de besøkende også løser utfordringene rundt sikring av bergkunsten. Tråkking og bruk av gåstaver på bergflatene unngås når publikum ledes på gangbaner. Fyring med engangsgrill på bergflatene unngås med tilrettelagt pauseområde ved ankomst. Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim Landskapsarkitekter AS

Hvilke bergkunststeder skal tilrettelegges?

Bergkunsten som tilrettelegges, er valgt ut fra forskjellige kriterier. De fleste stedene er allerede tilrettelagt, men nivået på dette er ofte lavt, og håndterer ikke utfordringer som tråkking på helleristningene eller trafikkfare for de besøkende. I mange tilfeller ser vi at tilretteleggingene ikke forteller de besøkende om hvor verdifulle kulturminnene er, og det er antakelig årsaken til en del tilfeller av hærverk. Ofte forteller tilretteleggingene lite om hva vi tror at bergkunsten betydde for menneskene som laget den.

Stort sett snakker vi altså om videreføring av eksisterende tilrettelegginger, og med det videreføring av det engasjementet grunneiere og lokalsamfunn har for stedet. Til sammen representerer stedene som skal tilrettelegges, det store mangfoldet i den trønderske bergkunsten. Et eksempel på dette er Leirfallfeltet i Stjørdal.

I Trøndelag ble det laget bergbilder over en sammenhengende periode på mer enn fire tusen år, fra steinalderen til jernalderen. Her på Evenhus på Frosta glir båter, hvaler, mennesker og elger over bergflatene. Disse bildene er svært unge til å tilhøre den nordlige veideristningstradisjonen, men likevel ca. 3300 år gamle. Foto: Arve Kjersheim / Riksantikvaren
I Trøndelag ble det laget bergbilder over en sammenhengende periode på mer enn fire tusen år, fra steinalderen til jernalderen. Her på Evenhus på Frosta glir båter, hvaler, mennesker og elger over bergflatene. Disse bildene er svært unge til å tilhøre den nordlige veideristningstradisjonen, men likevel ca. 3300 år gamle. Foto: Arve Kjersheim / Riksantikvaren

I seg selv er det helt unikt og utypisk, det er et av Nord-Europas største bergkunstfelt med et høyt antall figurer og et stort mangfold av motiver. Men nettopp fordi så mange av motivene i bronsealderen og jernalderens bergkunst finnes her, gir et møte med bergkunsten på Leirfall utsyn over en viktig del av forhistorien i hele Trøndelag. Den forteller noe om hvordan de tidlige jordbrukere fant seg til rette i vår landsdel. Andre bergkunststeder som skal tilrettelegges i Stjørdal, er Hell, Hegre og Ydstines.

I framtiden kan man kjøre Fosen rundt for å oppleve bergkunst. I nord er Strand i Osen kommune med, i sør Stykket i Indre Fosen og i øst Kvennavik ved Skarnsundet i Inderøy kommune. På Fosen finnes også en del av Trøndelags bergkunst som ikke er inkludert i Bergkunstreisen: Det er bergmalerier på fjellvegger, innunder hellere og i åpne huler. Disse stedene regnes som så sårbare at de ikke kan tilrettelegges for allment besøk innenfor Bergkunstreisen i Trøndelag. Ei hule med malerier – Solsemhola på Leka – utgjør det nordligste stedet som vil bli tilrettelagt. De to sørligste stedene er Foss i Melhus og Selbustrand i Selbu.

Elger i Trøndelag: fra venstre et elgmotiv fra Bardal i Steinkjer, Holtås i Levanger og Nytjønna i Lierne. Figur ved Stjørdal museum Værnes
Elger i Trøndelag: fra venstre et elgmotiv fra Bardal i Steinkjer, Holtås i Levanger og Nytjønna i Lierne. Figur ved Stjørdal museum Værnes

Ved siden av Bøla er Bardal i Beitstad den andre lokaliteten i Steinkjer. Evenhus i Frosta og Holtås i Levanger er også med. Til sammen representerer disse stedene en stor del av det mangfoldet av uttrykksformer som finnes i den skandinaviske bergkunsten.

Men hvordan skal de enkelte stedene til sammen skape en bergkunstreise? Noen reise blir det jo ikke før vi nåtidsmennesker oppsøker mer enn ett bergkunststed. Et viktig stikkord her er den faglige formidlingen. Trøndelags bergkunst er en gullgruve av fasinerende motiver, spennende tolkninger, pussige funnhistorier og tankevekkende forbindelseslinjer ut i verden. Dette er bergkunstens kulturhistoriske kapital. Alt dette kan ikke formidles på de enkelte stedene. Tvert imot må innholdet fordeles mellom de 14 tilrettelagte bergkunststedene i landskapet og andre metoder som digital formidling, utstilling samt bøker eller brosjyrer. Det vil innebære at publikum får ny kunnskap og nye opplevelser ved besøk på bergkunststed nummer to eller tre.

Formidlingsverktøy som Trøndelag fylkeskommune allerede har utviklet, som skiltløsninger og Kulmin-filmer, vil bli videreført i Bergkunstreisen i Trøndelag. Du som er vant til å oppsøke kulturminner i Trøndelag, vil kjenne deg igjen!

Skålgroper hugget ut i en rullestein ved Selbusjøen. Møtet mellom vann, luft og berg må ha gjort strand og fjøre til viktige og sterke steder i landskapet. Folk valgte ofte stranda når de skulle lage bergbildene sine. Ved kysten har landheving brutt forbindelsen mellom vann og bergkunst, men her ved Selbusjøen er den intakt. Foto: Stjørdal museum Værnes
Skålgroper hugget ut i en rullestein ved Selbusjøen. Møtet mellom vann, luft og berg må ha gjort strand og fjøre til viktige og sterke steder i landskapet. Folk valgte ofte stranda når de skulle lage bergbildene sine. Ved kysten har landheving brutt forbindelsen mellom vann og bergkunst, men her ved Selbusjøen er den intakt. Foto: Stjørdal museum Værnes