Selv om steinalderen gikk mot slutten ble det likevel etablert nye steinbrudd for å ha råstoff til pil- og spydspisser. Et slikt stort kvartsittbrudd ligger rett nord for Femunden, på Femundsåsen i Røros kommune i tidligere Sør-Trøndelag fylke. Bruken av bruddet startet i seinneolitikum (fra rundt 2300 f.Kr) og holdt seg inn i førromersk jernalder (til rundt 200 f.Kr.).
I seg selv er bruddet et fantastisk kulturminne, men like interessant er også kunnskapen som bruken av bruddet gir om møter mellom mennesker i en tidsperiode da nye tradisjoner, jordbruk og metall introduseres.
Steinbruddet er egentlig en steinur med små og store kvartsittblokkstein. Ura dekker et område på omtrent 2500 m2 og avfallet fra steinbryting ligger spredt rundt i ura. Kvartsitten varierer i farger og renhet. Den består i hovedsak av grovkorna, mørk blågrå kvartsitt, men har også partiet av finkorna lys blågrå kvartsitt.
Knusespor og avspaltningsarr på kvartsittblokkene vitner om at en brukte annen stein til å dele opp blokkene. Det er ingen tegn på bruk av ild i steinbrytingen. Innad i ura finnes det soner der det kan synes som at en har samlet stein tilhugget til en viss størrelse. Herfra tok en med seg emner ut til siden av ura for videre bearbeiding. I alle fall seks plasser for bearbeiding er synlige i terrenget som noenlunde runde rydda plattformer, 5-6 m i diameter. Et sentralt plassert prøvestikk i en av disse viste at plattformen var bygget opp av 40 cm reint kvartsittavfall. Bruddet er stort; en grov beregning indikerer at det ligger igjen rundt 100 m3 avfall i og rundt ura.
Datering av steinbruddet
I seinneolitikum og eldre bronsealder kom en ny steinteknologi i bruk. Til forskjell fra tidligere perioder der en tok utgangspunkt i flekker slått av plattformkjerner ble nå avslag og emner flatehugget i prosessen med å lage spisser. Det vil si, for å gi avslag og emner ønsket form og tykkelse ble tynne flak presset eller slått inn mot midten av emnet, hele tiden fra to sider. Det ble funnet emner til flatehuggede redskaper i bruddet, men dateringen av bruddet er i hovedsak basert på funnmaterialet fra lokaliteter registrert langs Femunden og nærliggende vassdrag. Kvartsitten fra Femundsåsen var gjennomgående kun brukt til flatehuggede redskap. Form og utførelse tyder imidlertid på at hovedfasen av aktivitet i bruddet må ha vært i bronsealder og kanskje inn i førromersk jernalder. Samtidig viser funn av en flott kvartsittdolk type Ib. og emner til slike, at bruddet kom i bruk allerede i seinneolitikum. Bruddet på Femundsåsen virker altså å ha vært i bruk i perioden 2300-200 f.Kr. Dette er en periode der det skjer raske og store kulturelle endringer i samfunnet, men kan funn i og rundt steinbruddet fortelle oss noe mer?
Hvorfor ta med flint til et kvartsittbrudd?
Hva var det som fant sted på Femundsåsen? Hvorfor finner vi importflint i et steinbrudd og en kvartsittdolk lik de som ble laget i Sørskandinavia? Jeg tror at Femundsåsenbruddet var et møtepunkt i regionen i en periode av norsk forhistorie som var preget av store forandringer. For å forklare dette synspunktet trengs litt bakgrunnsinformasjon. I perioden etter 2300 f.Kr har flere forskere foreslått at samtidig som en gikk over til jordbruk, lærte innvandrende krigere og jordbrukere fra Sørskandinavia opp lokale samfunn i den nye steinteknologien (flatehugging) som del av den nye «pakka». Å lage en flatehugget flintdolk var krevende og det var nødvendig med god tilgang på flint, samt en opplæringssituasjon der en mester viste en lærling. I Norge var det imidlertid langt til flintkildene. Trolig er det derfor de aller fleste flintdolkene funnet i Norge er importerte. Samfunn i Trøndelag var allerede fra starten av seinneolitikum del av et nettverk hvor en kontaktvei gikk over kjølen fra Trøndelagskysten til kysten av Midtsverige og motsatt.
Det er så langt ikke funnet helårsbosetninger fra seinneolitikum og bronsealder i Rørostraktene, så de mange små lokalitetene langs vann og vassdrag er sannsynligvis sesongvise jaktboplasser. Til jakt trenger en piler og spyd, og kvartsitt fra bruddet på Femundsåsen ble brukt til spissproduksjon. Likevel, bruddet var trolig mer enn en råstoffkilde. Jeg tror grunnen til at vi finner flint i steinbruddet på Femundsåsen og en kvartsittdolk lik samtidige flintdolker, er at Femundsåsen ble et knutepunkt for kunnskapsutveksling og nettverksbygging i perioden da jordbruket fikk fotfeste i Sør-Norge. Personen som slo flint var sannsynligvis del av et nettverk som sikret denne tilgang på god flint. En kan tenke seg at personen holdt til ved kysten store deler av året, på svensk eller norsk side, men var på reise enten fra kyst til kyst, eller var ved Femunden på jakt. Kanskje ville personen lære steinteknologien videre og syntes det var enklere å vise teknologien på flint enn på kvartsitt? Det er vanskelig å lage en flatehugget dolk i blandet kvartsitt, vanskeligere enn om en har fin og ren flint, men i bruddet hadde en mer enn nok stein til å øve med. Gjennom å lage en kvartsittdolk kan også noen ha briljert med sin kjennskap til den nye steinteknologien og evne til å slå den vanskelige kvartsitten. Jeg innrømmer at tolkningene er usikre, men de kan også bidra til å gi et glimt av hverdagsliv for 4000 år siden.
Et mangfold av måter å leve på ga rikdom
Utnyttelsen av ressurser fra fjell og vidder sluttet ikke da en startet med jordbruk. Kanskje var det nettopp kombinasjonen av nye og gamle tradisjoner, jordbruk og jakt, som gjorde at Trøndelag ble en rik region i bronsealderen? Det arkeologiske materialet fra seinneolitikum og bronsealder i Norge viser et mangfold av måter å leve og utnytte landets ressurser på. I både seinneolitikum og bronsealder fantes de som tok direkte del i den nye jordbrukskulturen, grupper som holdt fast på og rendyrket jakt-fangst-fisketradisjonen, og kanskje grupper som kombinerte eldre og nye tradisjoner. Det er i alle fall sikkert at folk med ulik bakgrunn møtte hverandre og utvekslet kunnskap og varer. Denne artikkelen har vært et forsøk på å skildre en plass der slike møter kan ha funnet sted.
Lesetips:
Apel, J., 2001. Daggers, knowledge & power: the social aspects of flint-dagger technology in Scandinavia, 2350-1500 cal BC, Uppsala, Coast to coast project.
Apel, J. 2008. Knowledge, Know-How and Raw Material - The production of Late Neolithic Flint Daggers in Scandinavia. Journal of Archaeological Method and Theory, s. 91-111.
Nyland, A.J., 2013. Rapport fra arkeologisk forskningsundersøkelse: ID136741 - Femundsåsen kvartsittbrudd, Femundsåsen (Røros østre statsalmenning), gnr. 132, bnr. 307. Røros kommune, Sør-Trøndelag. Arkeologisk rapport (arkiv, Vitenskapsmuseet). (Appendix 1 i Nyland 2016a)
Nyland, A. J. 2016a. Humans in motion and places of essence. Variations in rock procurement practices in the Stone, Bronze and Early Iron Ages in southern Norway. PhD avhandling, Universitetet i Oslo.
Nyland, A. J. 2016b. New technology in an existing 'lithic' landscape - southern Norway: a melting pot in the Late Neolithic and Bronze Age. Fennoscandia, XXXIII, s. 123-140.
Prescott, C. 2012. Third millennium transformations in Norway: modelling an interpretative platform. I: Prescott, C. & Glørstad, H. (red.) Becoming European. The transformation of third millennium Northern and Western Europe. Oxford and Oakville, Oxbow books, s. 82-99.