Våren 2015 klang den klare lyden av gull i Roy Sørengs hodetelefoner under privat metallsøking på gården Hove på Byneset. Gjenstanden som dukket opp, er både sjelden og bitte liten. Den lille skatten er et hengesmykke formet som en hest. Personen som en gang lagde den, må ha hatt godt syn, i tillegg til svært god kontroll på finmotorikken. Med størrelsen 1,5 x 1,2 cm og en vekt på bare 1 (!) gram er gullhesten sannsynligvis den søteste skatten i NTNU Vitenskapsmuseets samlinger.
Presisjonshåndverkeren har nok ikke gått inn for å skape et naturalistisk hestebilde. Her har vedkommende bevisst skapt en stilisert fremstilling av en hest med lutet nakke. Den er møysommelig skåret til av en tynn gullplate, der presisjonsverktøy har blitt brukt til å risse inn detaljer som øyne og mule. Det synes ikke så godt med det blotte øye, men gjennom lupe ser man at kantene er avrundet, noe som skaper en 3D-effekt for de med umenneskelig godt syn. Hesten er dekorert på begge sider, og hempen av gull er loddet fast.
Vi på museet kjenner ingen gjenstander som umiddelbart kan sammenlignes med denne. Når det gjøres funn i matjord, der gjenstander har blitt rotet rundt av pløying, kan det ofte være vanskelig å si noe sikkert om både hva gjenstandene ble brukt til forrige gang de så dagens lys, og ikke minst hvor gamle de er. Gullhesten ble funnet bare 5 centimeter under markoverflaten. Sammenhengen den en gang har vært en del av, er med all sannsynlighet så ødelagt at en arkeologisk undersøkelse ikke kunne lært oss mer om akkurat denne gjenstanden. Det er gjort andre funn på Hove fra både jern- og middelalder, men ingen som kan gi oss mer informasjon om hvem eieren av hestesmykket var, og hva det ble brukt til.
Gullhesten fra Byneset kan sannsynligvis dateres til perioden folkevandringstid (ca. 400–600 e.Kr.), som er en del av eldre jernalder. Men hvordan har vi gått frem for å datere en gjenstand der vi ikke kjenner paralleller i litteraturen, og utgraving ikke vil kunne hjelpe oss med å datere den? I akkurat dette tilfellet er stilen en viktig ledetråd, for det finnes andre gjenstander med stiliserte hestefigurer, for eksempel på de kjente gullhornene fra Gallehus i Danmark (datert til ca. 400–500 e.Kr). En mer lokal parallell finnes på en spenne som ble funnet i en grav på Hol på Inderøy tidlig på 1900-tallet, og som er datert til folkevandringstid. I tillegg er hempen som er loddet fast i hesteryggen, en type som er vanlig å finne på gullmedaljonger og brakteater fra sen romertid og folkevandringstid. Alle disse trekkene gjør det rimelig å datere smykket til folkevandringstid.
Selv om gullhesten er liten, er den et fascinerende stykke arbeid. Når man holder en så liten og så vakker ting i hånda, går tankene til den ekstremt rutinerte gullhåndverkeren som skapte den med de midlene som den gang var tilgjengelige. For meg er det slike ting – ting der du får en idé om mennesket bak – som blir «favorittgjenstander».
