OBS! Denne artikkelen stod første gang på trykk 15. desember 2019

Vest i havet for Norge, og noen mil utenfor det nordlige skotske fastlandet, ligger Orknøyene. Navet i vikingenes verden i århundrene rundt tusentallet, en ideell plassering midt i seilingsleden mellom Norge og De britiske øyer samt Irland, og derfra springbrettet til resten av den kjente verden. Fra Orknøyene utøvde de norske kongene gjennom jarledømmet politisk innflytelse over et stort område i det nordlige Atlanterhavet. Men lenge før vikingene gjorde strandhugg, var landet befolket av mennesker som satte virkelige monumentale spor etter seg i landskapet.

Mellom to innsjøer i hjertet av Orknøyene ligger et storslått rituelt landskap av steinsirkler, bautaer, prosesjonsveier, store steinkammergraver og bygningskompleks. Det hellige landskapet med monumentene var senteret i en blomstrende og livskraftig kultur i yngre steinalder, for mellom 4000 og 5500 år siden. Formgitt av de levende for å uttrykke tro og trosforestillinger, for å markere tilhørighet og rett til landskapet, for å knytte sitt levende samfunn sammen med tidligere generasjoner. Sammensatt og avansert, med forskjellige seremonier til ulike tider og ved spesielle anledninger gjennom året. Samfunnet viser sin livskraft, sin kulturelle vigør og sin arkitektoniske bragd. Seremonistedet var kjent langt ut over øyene, og folk reiste langveisfra for å komme dit. Dateringene er tidligere enn de store steinsirklene langt sør på det britiske fastlandet. Fra Orknøyene strømmet ideer, impulser og vakre gjenstander utover og sørover.

Steinsirkelen Ring of Brodgar
Legenden forteller om de dansende kjempene, trollene som ga seg over til musikken og glemte tid og sted, holdt hender og danset ringdans gjennom natten. Så lykkelige var de, at de ikke så at nattehimmelen sakte, men sikkert ble lysere og at stjernene bleknet og forsvant. De første solstrålene ved daggry skinte på kjempene, og de ble til stein. Et lite stykke sørøst for sirkelen står en ensom bauta. Det er felespilleren, også han frosset fast i tiden.

Kart over Orknøyene. Inntegnet er kulturminner og -miljøer som er beskrevet i boka Oppdag Vesterled. I hjertet av øygruppa ligger det gamle hellige landskapet med Maeshowe, Stenness og Brodgar. Kart: Frode Brataas
Kart over Orknøyene. Inntegnet er kulturminner og -miljøer som er beskrevet i boka Oppdag Vesterled. I hjertet av øygruppa ligger det gamle hellige landskapet med Maeshowe, Stenness og Brodgar. Kart: Frode Brataas
Steinsirkelen Ring of Brodgar er en av de største i Storbritannia, og er skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Tjuesju steiner – av opprinnelig seksti – står fremdeles oppreist og skuer utover innsjøene og landskapet i hjertet av Orknøyene. Foto: Kristin Prestvold
Steinsirkelen Ring of Brodgar er en av de største i Storbritannia, og er skrevet inn på UNESCOs verdensarvliste. Tjuesju steiner – av opprinnelig seksti – står fremdeles oppreist og skuer utover innsjøene og landskapet i hjertet av Orknøyene. Foto: Kristin Prestvold

Frosset fast i en evig dans, raggete og grå, og – etter som tiden gikk – mosegrodde, men majestetiske kjemper. De stående steinene i steinsirkelen på Brodgar. Der har de stått i tusenvis av år, kjemper fra en annen tid. Snur du deg kjapt rundt når du går fra steinsirkelen, kan du kanskje skimte deres forgjeves forsøk på å komme løs fra sin forsteinede tilstand.

Steinsirkelen Ring of Brodgar er imponerende stor, en av de aller største på De britiske øyer. For over 4500 år siden reiste steinaldermenneskene seksti store steiner i en sirkel som er hele 104 meter i diameter. Vi legger merke til den nesten perfekte sirkelen, men steinkjempene utgjør del av et langt større og mer spektakulært byggverk. De står på en rund, flat plattform, hogd og jevnet ut i berget. På utsiden av plattformen gravde folkene ut en tre meter dyp og opptil seks meter bred grøft i berggrunnen, som totalt er 380 meter lang. Denne enorme seremonisirkelen ble gravd ut med redskaper av stein og bein. En vei eller oppbygd passasje går på hver sin motsatte side over grøfta og inn i sirkelen. Inn i hjertet.

De flere tonn tunge steinene til sirkelen ble brutt ut fra forskjellige steinbrudd rundt omkring på øygruppa, og de ble tilhogd og transportert til bestemmelsesstedet på landtungen mellom sjøene. Der ble de reist i de store hullene som var gravd som stabile fundament opptil flere meter ned i grunnen. Sammen bygde øyboerne en helligdom med en steinsirkel på en opphøyd, åpen slette i et viktig seremonielt landskap. Et landskap gjennomstrømmet av tro og mening, med vidt utsyn til alle kanter. En dominerende utsikt for å se utover, en styrende innsikt for å bli sett.

Det tok lang tid å reise steinsirkelen og bygge seremonihelligdommen Ring of Brodgar. Innsatsen pågikk over flere år, kanskje flere generasjoner. Et krevende og imponerende stykke arbeid, en massiv felles anstrengelse. Bare gravingen av grøfta rundt steinsirkelen er utregnet til åtti tusen arbeidstimer med fjerning av 4700 kubikkmeter stein. De bestemte seg for å bygge noe stort for seg selv, for sine guddommer og for sine døde. Byggingen av monumentet kan ha vært like viktig som ønsket om å se sirkelen ferdigstilt. Og uten tvil var seremonier en del av byggearbeidet. Vi mangler konkrete arkeologiske bevis, men den store konsentrasjonen av monumenter, de som er synlige for oss i dag, og de det er funnet spor av under markoverflaten og i de grunne innsjøene, tyder på at seremonisenteret og det hellige landskapet hadde betydning og ble bygd for og av menneskene i et stort område.

De kom fra langt bakom synsranden, fra små bosetninger ute på øyene og fra litt større landsbyer ikke så langt unna. Seremonisenteret og helligdommen på Brodgar var under bygging, og alle var invitert til å delta i arbeidet. Det var en plikt, men også en ære.

De mosegrodde, majestetiske og kraftfulle steinene i sirkelen Ring of Brodgar er ikonet på Orknøyenes kulturarv. Foto: Kristin Prestvold
De mosegrodde, majestetiske og kraftfulle steinene i sirkelen Ring of Brodgar er ikonet på Orknøyenes kulturarv. Foto: Kristin Prestvold

Helligdommen var for alle. Med seg hadde de redskapene og verktøyene: steinhakker og økser, øser og spader av bein og gevir, tauverk og rep, flettede kurver til å bære bort løse masser og avfall. Tepper, skinn, mat og utstyr til mange uker, alt som kunne være til nytte for å bygge den nye helligdommen, men også for å bo der samt delta i de store gildene og festene i forbindelse med arbeidet. Det var lenge siden de hadde sett hverandre, slektninger og venner fra ulike steder på øygruppa og bortenfor. De gledet seg til gjensynet, til å høre sladder og nyheter. Levde gammelonkel ennå? Ungjenta begynte å bli voksen, kanskje fant hun seg en partner?

Hvis vi går 4500 år tilbake i tid, hvilke historier kan de mektige steinene i sirkelen på Brodgar fortelle oss? Fortellinger om alle fasene i livet: Du blir født, du er barn, du vokser til og blir ung voksen, du blir eldre, og til slutt blir du gammel og dør. Overgangen fra én livsfase til den neste blir feiret. Store seremonier og intrikate ritualer blir holdt til ære for deg og de andre i din aldersgruppe for å feire overgangen fra barn til voksen og din nye status i samfunnet, med nye rettigheter og plikter. Alle fasene fra fødsel til død ble trolig feiret i sirkelen på Brodgar.

Steinsirkelens historiefortelling
Fortellinger om landet og himmelen, sola, månen og stjernene, årstidene og døgnet, hendelser og minner samt viktige begivenheter i den årlige syklusen. Og det fruktbare landet som ga avlingene og næring til husdyra, havet som ga fisken, det fangstbare viltet i utmarka. Å kunne lese landskapet og fortelle været og årstidene var viktig. Gjennom kunnskapen om sola og månens reise over himmelen, og om stjernenes plassering på himmelhvelvingen, kunne man følge årets gang, og vite når det var på tide å få de nye såkorna i jorda. De siste solstrålene ved solnedgang på årets korteste dag forteller om solsnu, om lysere dager, om at vinterens dvale går mot slutten, og at det atter en gang vil blomstre og gro, selv om det ennå er en stund igjen å vente. En ny fullmåne forteller om tiden som gjenstår til den nye fødselen. En evig runddans, en evig sirkel av liv og død, landskap og mennesker, fortid og nåtid, alt vevd sammen i ett.

Til visse tider på året samlet befolkningen seg og holdt store seremonier til ære for guddommene de trodde på og ba til. Musikk, dans og farger må ha spilt en rolle, selv om lite av dette er overlevert oss gjennom årtusenene. Men arkeologene i dag ser ut over de fysiske sporene av steiner og grøfter. Når mange mennesker samler seg, må vi tenke på lyd i de gamle seremoniene i steinsirkelen. Menn, kvinner og barn som synger og messer, akkompagnert av rytmeinstrumenter, trommer og andre instrumenter. Med sang og musikk følger dans. I dag ser vi mosegrodde grå steinkjemper mot et teppe av lilla røsslyng og gult og grønt gress. Den gang steinsirkelen var en aktiv del av menneskenes religiøse liv, var fargespekteret mye større. Kanskje var steinene malt i forskjellige farger, kanskje fargela menneskene seg slik vi gjør i dag, kanskje kledde de seg i fargerike klær? Spor av maling er funnet på veggene i bygningene på Ness of Brodgar og andre steder. Likeså er rester av fargepigmenter funnet i små beholdere i landsbyen Skara Brae og i Ness of Brodgar. I grøftene rundt andre steinsirkler, som Stones of Stenness, avdekte utgravingene keramikk samt beinrester fra kveg, sau, hund og trolig også ulv. Og i sentrum av sirkelen på Stenness ligger et stort ildsted.

Funnene viser at menneskene tilberedte og spiste mat inne i sirkelen. Måltidet og deling av mat er eldgamle måter for å skape bånd mellom mennesker og mellom mennesker og guder. I midten av sirkelen er et stort bål som sammen med faklene og bålene som er tent utenfor sirkelen, kaster et flakkende lys over steinene og forsamlingen. Sang, musikk, dans, farger, flakkende lys, mat og feststemte mennesker. Slik kan vi se for oss en seremoni i steinsirkelen på Brodgar for 4500 år siden. Ritualene, sammenkomstene og festene bekreftet samholdet og var limet som bandt menneskene og samfunnet deres sammen.

 The Watchstone – «vaktsteinen» står ved brua mellom innsjøene Stenness og Harray. I dag i ensom givakt, for mange tusen år siden en av mange bautaer i prosesjonsveien mellom steinsirklene i et stort rituelt og hellig landskap. Foto: Kristin Prestvold
The Watchstone – «vaktsteinen» står ved brua mellom innsjøene Stenness og Harray. I dag i ensom givakt, for mange tusen år siden en av mange bautaer i prosesjonsveien mellom steinsirklene i et stort rituelt og hellig landskap. Foto: Kristin Prestvold

Steinsirkelen mellom vind og vann
I dag står tjuesju til dels medtatte og forvitrede steiner fremdeles oppreist i sirkelen på Brodgar. Vær og vind skaper værbitte, litt medtatte og krokryggete kjemper. Flere av steinene er splittet av lynnedslag. Men fremdeles er de kraftfulle, majestetiske og inspirerende, satt ned i sin egen sokkel på utvalgte plasser i forhold til de andre steinene i sirkelen og til landskapet rundt. De er ikke så høye og smekre som steinkjempene i sirkelen på Stenness noen hundre meter unna. Men med sine mellom to og fire og en halv meter på sokkelesten er de del av et imponerende monument i både utforming og bygging. Beliggenheten oppe på høydedraget, på landtungen mellom de to innsjøene, tilfører en ekstra dimensjon som gjør sirkelen enda mer stemningsfull. Den mosekledde plattformen på innsiden av steinringen, hjertet av sirkelen, er ikke arkeologisk undersøkt. Steinsirkelen på Brodgar og området rundt er et stort seremonielt skattkammer med mange hemmeligheter.

Himmelen er høy på Orknøyene. I dag reiser kunstnere fra hele verden til øygruppa for å se på himmelen og lyset. Og vi andre reiser dit for å ta i øyesyn det mest ikoniske symbolet på Orknøyenes forhistorie. Under himmelen og i det stadig skiftende lyset danser steinene sin sirkeldans til glede for oss uinnvidde tilskuere.

Maeshowe er en av de fineste steinkammergravene i Europa, bygd for rundt fem tusen år siden. Den gressbevokste haugen skjuler et indre arkitektonisk mesterverk. Foto: Kristin Prestvold
Maeshowe er en av de fineste steinkammergravene i Europa, bygd for rundt fem tusen år siden. Den gressbevokste haugen skjuler et indre arkitektonisk mesterverk. Foto: Kristin Prestvold

Teksten er utdrag fra boka «Oppdag Vesterled. Nordlige Skottland, Orknøyene og Shetland» av Kristin Prestvold

Lesetips
Barclay, G. 2005. Farmers, Temples and Tombs: Scotland in the Neolithic and Early
Bronze Age. Birlinn with Historic Scotland.
Foster, S. 2015. Maeshowe and the Heart of Neolithic Orkney. Historic Scotland.
Oliver, N. 2009. A History of Scotland. Weidenfeld & Nicolson.
Watson, F. 2013. Scotland. From prehistory to the present. The History Press.
Wickham-Jones, C. 2015. Between the Wind and the Water. World Heritage Orkney.
Windgather Press.