OBS! Denne artikkelen stod første gang på trykk 15. mai 2020

De arkeologiske undersøkelsene i forbindelse med rehabiliteringen av Torvet i Trondheim har avdekket spor etter to tusen år med menneskelig aktivitet. Bosetningsspor med dateringer tilbake til det første århundret av vår tidsregning viser at mennesker har hatt tilhold på og brukt Nidarneset langt tilbake i tid. Mange av disse sporene stammer fra tiden før byen ble anlagt på midten av 900-tallet. Noen av de mest spennende og interessante funnene stammer fra siste del av vikingtiden.

Særlig to gjenstander peker seg ut gjennom å være dekorert med noen av de stilene som for mange definerer vikingtiden, de norrøne dyrestilene. Disse to gjenstandene ble funnet på Torvet og er en del av en spenne og et fragment av en doppsko, metallbeslaget i enden på en sverd- eller knivslire. Ut fra dekoren på dem kan begge gjenstandene dateres til 900-tallet. Til sammen er det funnet kun fem gjenstander i Trondheim som er dekorert med slike dyrestiler. Foruten de to fra Torvet dreier det seg om et remendebeslag, et metallbeslag som dekorerte ender på belter eller andre skinnarbeider. Dette ble funnet under kirkeruinen som i dag ligger i tilknytning til Sparebankens lokaler. Et høvrebeslag, som har dekorert seletøyet til en hest, ble funnet under Søndre gate på 1970-tallet. Dette beslaget var blitt gjenbrukt som et vektlodd i tidlig middelalder. Den siste gjenstanden fra vikingtid funnet i Trondheim, er en skålspenne som ble oppdaget i grunnen under Nidarosdomen, men i dag er den dessverre gått tapt. Dette funnet er nærmere beskrevet av Øystein Ekroll i SPOR 1:1997. I tillegg til disse gjenstandene er det funnet en plate i hvalbein med to utskårne dyrehoder i Kannikestretet. Slike plater kan dateres til 7-900-tallet. Til sammen dreier det seg om et ytterst lite antall gjenstander, så de to nye funnene fra Torvet er derfor et viktig bidrag til vikingtidsmaterialet fra Trondheim.

Det er gjort flere funn av gjenstander som kan dateres til vikingtid i bygrunnen. På kartet er funnstedene til disse markert i dagens bybilde. Kart: Julian Cadamarteri, NIKU
Det er gjort flere funn av gjenstander som kan dateres til vikingtid i bygrunnen. På kartet er funnstedene til disse markert i dagens bybilde. Kart: Julian Cadamarteri, NIKU

En uvanlig spenne

Spennen er en såkalt tungeformet spenne. Den var formet som en tunge med én avrundet og én rett ende. Den er støpt i bronse, og er flat med en liten kant mot baksiden. Sannsynligvis har spennen vært forgylt, men i dag er det svært lite igjen av forgyllingen. Bare den midtre delen av spennen fra Torvet er bevart, så vi mangler begge endene. På baksiden finnes fremdeles nålefestet, men nålen, som trolig var av jern, er for lengst borte. Denne typen spenner er uvanlig, og kun én annen spenne med samme form finnes i Vitenskapsmuseets samlinger. Noen er funnet i Birka i Sverige, men denne typen ser ut til å være vanligere i Danmark og i Baltikum. Den ser ut til å være inspirert av karolingiske remendebeslag, som ble omformet til spenner når de kom til Skandinavia. Slike tungeformede spenner stammer ofte fra gravfunn. Spennen fra Torvet ble funnet i restene av det middelalderske dyrkningslaget, og ble antagelig pløyd opp fra sin originale kontekst alt i middelalderen. Om den kommer fra en overpløyd grav, er dermed dessverre ikke mulig å få svar på. Spennen fra Torvet er dekorert med skandinavisk dyrestil, hvor man kan se deler av dyr som griper om deler av hverandre og er flettet sammen i et intrikat mønster.

Tungeformet spenne. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
Tungeformet spenne. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet

Dyrestilene fra vikingtid er skandinaviske arvtagere etter de eldre germanske dyrestilene som var utbredt bland de germanske stammene i Europa fra 500-tallet til 800-tallet. Stilen vårt funn er dekorert med, kalles borrestil, etter det kjente funnet i Borrehaugen. Borrestilen dateres til perioden ca. 850–950 e.Kr., og har sin hovedutbredelse på gjenstander fra Norge, Sverige og Russland, men opptrer også i Baltikum og England. Den domineres av ringbåndmønster, flettede dyrekropper og dyrehoder eller masker som er sett ovenfra eller forfra.

Høvdingens doppsko?

Doppskoen var mer fragmentert enn spennen, og det tok lengre tid før vi kunne si med sikkerhet hva slags gjenstand fragmentet stammet fra. Takket være kunnskapsrike følgere på Facebook-siden til prosjektet ble det klart at fragmentet var toppen av en doppsko som har sittet i enden av en slire. Doppsko av denne ornamenterte typen er sjeldne funn, og det var nok ikke en hvilken som helst person som hadde denne i enden av sliren. Dette fragmentet stammer fra en av de sidene som har løpt oppover sliren, og det er rikt dekorert med den såkalte jellingstilen. Denne stilen ser ut til å ha sitt opphav i Danmark og danskdominerte områder, og dateres til 900-tallet. Dette gjør at doppskoen stilistisk kan dateres til å være samtidig med eller litt yngre enn den tungeformede spennen. Den eneste sikre kjente parallellen i det norske materialet kommer fra det kjente gravfunnet fra Gjermundbu i Ringerike. Fragmentet fra Torvet er ett av til sammen seks kjente doppsko dekorert i jellingstil i hele Skandinavia.

Doppskofragmentet ble funnet i toppen av en grøft som ser ut til å ha blitt gjenfylt på 1000-tallet. Det er derfor svært vanskelig å si hvor den opprinnelig stammer fra. Likevel er det påfallende at to gjenstander fra vikingtid, som vanligvis blir funnet i gravkontekster, blir funnet så tett på hverandre i middelalderbyen.

Fragment av doppsko. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
Fragment av doppsko. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet
Doppsko fra Gjermundbu. Foto: KHM
Doppsko fra Gjermundbu. Foto: KHM

Mellom Danmark og Gardarike

Enkelte forskere har tolket borrestilen som uttrykk for skandinavisk identitet og kontakt østover i Russland og Baltikum. Årsaken er at denne stilen er særlig utbredt i norrøne graver og bosetninger i disse områdene. Fra sagaene vet vi at det var gode kontakter mellom Trondheim og Gardarike i vikingtid og tidlig middelalder. Det har blitt foreslått at særlig de store funnene av gjenstander i borrestil kan settes i sammenheng med de østlige kongene i Kiev og Novgorod, og at gjenstandene kan oppfattes som spor etter gavegiving mellom herskerne i øst og lokale stormenn i Norge. Gavegiving var den vanligste måten å bygge allianser på i vikingtiden. Vi vet ikke hvordan den tungeformede spennen fra Torvet kom hit, men det er interessant at av fem gjenstander som er funnet i Trondheim dekorert med dyrestilene fra vikingtiden, er tre dekorert med borrestil. Olav den hellige søkte tilflukt i Gardarike i det nåværende Russland og Ukraina etter at han måtte flykte fra Trøndelag i 1027, og satte igjen sønnen Magnus den gode der når han returnerte i 1030.

Remendebeslag fra Trondheim. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet
Remendebeslag fra Trondheim. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Jellingstilen, derimot, har sterk tilknytning til de danske kongene. Slik sett representerer de to funnene fra Torvet begge sider i den maktkampen Axel Christophersen skriver om i forrige nummer av SPOR. Hårfagre-slekta – representert med Olav Tryggvason og Olav Haraldsson – med sine koblinger mot Gardarike og de danske kongene Svein Tjugeskjegg og hans sønn Knut den mektige, som via sine jarler kjempet om kontroll over Trøndelag og området som i dag utgjør Norge i overgangen mellom 900-tallet og 1000-tallet. Om gjenstandene er mistet eller stammer fra utpløyde graver i området, får vi dessverre aldri vite sikkert, men det er sikkert at området rundt Vår Frue kirke peker seg ut når det gjelder funn av gjenstander som uomtvistelig kan dateres tilbake til vikingtid. Dessverre ble gjenstandene funnet i kontekster som er yngre enn tiden de ble produsert og brukt i. Men flere grøfter, stolpehull og ildsteder viser at det allerede i vikingtid har vært folk og aktivitet på det området som i dag utgjør Torvet i Trondheim. For øyeblikket er det vanskelig å se et mønster eller en helhet i de spredte strukturene vi har, men kanskje får vi en bedre forståelse av hvilke aktiviteter som har foregått i området, etter hvert som flere undersøkelser tilfører data.

STIL
Stil er en betegnelse for hvordan dekoren utformes på gjenstander. Ulike stilarter stammer fra ulike perioder, og kan dermed benyttes til å datere gjenstanden. Vikingtiden er en periode med mange ulike stilarter, deriblant borrestil og jellingstil. Borrestil oppstår omtrent år 850 og er populær til ca. 950. Jellingstilen oppstår noe senere og dateres gjerne til 900-tallet.

Borrestilen har sin hovedutbredelse i Norge, Sverige og Russland. Den har gjerne et båndmotiv, der utgangspunktet er to båndfletninger lagt over hverandre. Dyrene utgjøres gjerne av firbente dyr med hundelignende hode og forvridd, båndformet kropp, eller av naturalistiske dyr med vendt hode. Også masker er noe brukt.

Jellingstilen ser ut til å ha sitt opphav i Danmark. Her fletter haler, lemmer og blader seg sammen med dyrekroppene, og figurene avsluttes gjerne med at dyrene biter over sin egen kropp.