I november 2018 gjennomførte norske og ghanesiske arkeologer og historikere geofysiske undersøkelser i og rundt Christiansborg fort i Accra, hovedstaden i Ghana på Afrikas vestkyst. Mange av bygningene og kulturminnene i dette området stammer fra perioden da ulike europeiske land drev med slavehandel mellom Vest-Afrika og de vestindiske øyene og Amerika. I denne artikkelen skal vi se på bakgrunnen for undersøkelsene og vise eksempler fra området som ble undersøkt.
Christiansborg: knutepunktet i den dansk-norske slavehandelen
Europeiske handelskontakter med denne delen av Afrikas kyst, og den påfølgende fortbyggingen, pågikk fra midten av 1400-tallet og frem til 1800-tallet. Etter dette ble Ghana en britisk koloni. I løpet av snaue fem hundre år bygde portugiserne, nederlenderne, danskene, tyskerne og britene flere titalls festninger, fort og handelsstasjoner langs hele denne kysten. I starten var gull den viktigste varen i disse handelsaktivitetene, men etter hvert ble kjøp og salg av slaver til de nye koloniene i vest langt viktigere.
Handelen innebar både økonomiske, politiske og sosiale relasjoner mellom de involverte partene, og danskene deltok i alle aspekter av disse interaksjonene frem til ca. 1850. I løpet av sin tid på Afrikas vestkyst bygde danskene flere ulike anlegg – som plantasjer, handelsposter og militære konstruksjoner – der Christiansborg var det største og viktigste.
I dag er mange av de europeiske bygningene enten borte, lagt i ruiner eller glemt, men flere av de største fortene er fremdeles til stede i det ghanesiske landskapet. Slavefortet Elmina, som ligger vest for hovedstaden, er en viktig turistattraksjon som gir innblikk i slavenes siste dager og timer i Afrika før de ble transportert vestover. Christiansborg, derimot, beholdt sin rolle som militært og administrativt senter selv etter kolonitiden. Fra frigjøringen i 1957 og frem til nylig har Christiansborg vært hovedkvarter for de ulike ghanesiske makthaverne, og er i dag kjent under navn som Osu Castle og Christiansborg Castle eller simpelthen The Castle.
Bydelen Osu. Mange spørsmål, lite tid
Over tid har komplekset på Christiansborg gjennomgått flere trinn med renoveringer og utvidelser, og er i dag en sammensatt bygningsmasse med lag og strukturer fra de ulike tidsperiodene. En stor hage ble anlagt tett inntil fortet på midten av 1800-tallet. Hele området er i dag omringet av en sammenhengende mur, og bydelen Osu ligger tett inntil komplekset mot nord og øst. Området mot vest er mer åpent, men vi vet at det har stått bygninger fra ulike tider nettopp her. Flere av disse kjenner vi kun fra skriftlige kilder, og vi sitter igjen med en rekke spørsmål rundt den presise beliggenheten og tilstanden til flere av disse strukturene og lokalitetene.
Hele kyststripen rundt Accra er under stadig utvikling og modernisering, med blant annet nye bygninger og infrastrukturprosjekter. Ett av disse prosjektene heter Marine Drive, og de foreliggende skissene indikerer at det historiske miljøet rundt Christiansborg snart kan bli truet av gravemaskiner og utbygging. Man vet at det er flere bygninger og anlegg i området fra slave- og kolonitiden som er av betydelig historisk og arkeologisk verdi. Men hvilke andre ikke-synlige arkeologiske spor skjuler seg i bakken i området rundt bydelen Osu?
Undersøkelser i den britiske hagen
Det første stedet vi undersøkte, var inne i selve slottskomplekset, på den store gressplenen og i hagen som var anlagt av britene på slutten av 1800-tallet. Fra eldre tegninger og beskrivelser vet vi at landsbyen Osu lå tett inntil fortet i dette området. Vi er imidlertid usikre på hvor mye som er gått tapt i forbindelse med anleggelsen av hagen. Det pågår et lokalt arkeologisk prosjekt tett inntil muren i den øverste delen av parken. Prosjektet heter Christiansborg Archaeological Heritage Project og er ledet av Rachel Engmann. I løpet av de siste årene har Engmann og teamet hennes avdekket rester etter murer og bygningsfundamenter av ukjent alder. Vi startet undersøkelsene våre tett inntil dette utgravingsområdet for å se om vi kunne fange opp videre spor etter disse strukturene. Dessverre var undergrunnen her såpass forstyrret at resultatene fra fjernmålingen var vanskelige å tolke. Imidlertid ga det oss en fin mulighet til å teste utstyret og lære bort metodikken.
Vi hadde mer hell da vi flyttet oss til et åpent område nærmere hovedbygningen. I utgangspunktet hadde vi lave forventinger til dette området, da britene gjorde kraftige inngrep nettopp her da de anla hagen. Etter at vi hadde undersøkt et område på 60 x 40 meter med to ulike metoder, tegnet det seg derimot et tydelig bilde av en rektangulær bygning av ukjent alder. Omrisset viser oss at bygningen sannsynligvis er av europeisk opphav. I midten av den var det også spor etter en nedgraving på ca. én meters dybde. Og selv om det var uklart hva denne bygningen og gropen ble brukt til, gjorde disse resultatene oss optimistiske med tanke på de videre undersøkelsene utenfor murene.
«The Danish-Norwegian Cemetery»
Utenfor selve fortet er det flere anlegg som er interessante, sett med norske øyne. Ett av disse er den dansk-norske kirkegården som ligger ca. 150 meter vest for Christiansborg. Det er uklart når kirkegården ble etablert, men vi har flere beskrivelser fra ulike vitner gjennom 1800-tallet. Den unge danske presten Hans Christian Monrad beskriver den slik i 1822:
«Europæernes kirkegaard ligger uden for byen Ussue, tæt ved den lille redoute Prøvestenen, der hielper til at forsvare hovedfortet Christiansborg. Den er vel indhegnet med de saa kaldte prikkeltorne, en saftig, tyk og bredbladet plante med lange, talrige og hvasse torne, som danne det ytterligste heng. Indgangen dertil er gjennem en sort jernstakitport, som hænger paa tvende store, murede piller. Paa de indvendige sider af kirkgaarden staae smukke palme- og kokustræer.»
Guvernør Edward Carstensen, som var den siste guvernøren ved Christiansborg før danskene solgte sine gjenstående gods og anlegg til britene i 1850, beskriver videre utbedringer i et brev datert februar 1849:
«Nært tårnet ligger en kirkegård omringet av en steinmur, med trær plantet inne i.»
Det ser ut til at den dansk-norske kirkegården ble både brukt og vedlikeholdt i mange år etter at danskene dro i 1850, også etter at Ghana ble selvstendig i 1957. Men rundt 1960 ble det bestemt at området skulle brukes til et annet formål, og kirkegården måtte ryddes vekk. Et hjørne av den opprinnelige muren står igjen i dag. I tillegg kan man se seks marmorgravsteiner, hovedsakelig fra 1800-tallet, som er satt inn i muren som et minnesmerke. Det er uklart hva som skjedde med gravene da kirkegården ble ryddet på 1960-tallet, men skildringer fra øyenvitner indikerer at gravene ble tømt før det nye anlegget ble satt opp. Selv om det stedet er markert i dag med et kors og en plakett, fremstår det allikevel som et åpnet område – uten noen hellig eller sakral betydning.
Vi undersøkte hele området rundt dagens minnesmerke med georadar, på jakt etter graver eller fundamenter. Grunnforholdene var vanskeligere her enn i selve fortet, da minnesmerket og korset er omringet av ulike hellere og kantstein. Til tross for dette er det tydelige tegn på at det ligger flere nedgravinger under hellesteinene. Georadaren påviste minst tre tydelige rektangulære nedgravinger på ca. to meters dybde, og disse var orientert øst–vest. Dette er karakteristiske tegn på kristne graver. Med andre ord viser det seg at ikke alle gravene ble ryddet vekk fra området på 1960-tallet, slik man mente tidligere. I stedet ligger det flere dansk-norske graver tilbake i bakken under dagens minnesmerke. Fra historiske dokumenter og skildringer kjenner vi også identiteten til flere av de siste guvernørene og embetsmennene som ble gravlagt i kirkegården mot slutten av danskenes tid på Gullkysten. Dette er spennende resultater som for tiden er under faglig publisering. Men en hel del vanskelige spørsmål gjenstår: Hva ønsker ghanesiske myndigheter å gjøre med dette området nå? Bør det gjenetableres som en kirkegård, eller er det nok med et minnesmerke – som i dag? Og hvordan kan vi som partnere bidra til denne prosessen på en konstruktiv måte? Dette er noen av de spørsmålene vi sitter med etter noen korte feltdager i området rundt Christiansborg og Osu.
Videre planer
Disse raske undersøkelsene har gitt oss små, men viktige innblikk i fortets historie. Det faktum at det kan ligge uberørt graver tilbake på den dansk-norske kirkegården, er noe som bør undersøkes nærmere. I tillegg avdekket vi andre tydelige spor etter fortidig aktivitet, men vi satt også igjen med en rekke udefinerbare avtegninger som blir enklere å tolke gjennom arkeologiske utgravinger. Vi har vist at grunnforholdene på stedet egner seg godt til denne typen geofysiske undersøkelser. En mer helhetlig kartlegging av områdene rundt fortet er dermed aktuell. Instrumentene er relativt enkle å operere, og det tok ikke lang tid før det ghanesiske teamet gjorde all datainnsamlingen. Det er imidlertid utfordringer med å introdusere den typen teknologi inn i ghanesisk arkeologi. Utstyret er kostbart å kjøpe og drifte, og selv om det er lett å lære seg å samle inn dataene i felt, tar det lengre tid å lære seg de ulike prosedyrene for behandling og tolkning av resultatene i etterarbeidsfasen. Håpet vårt er å kunne fortsette dette samarbeidet, hvor vi både samler inn nye data og samtidig får til en utveksling av kunnskap og erfaring med våre ghanesiske kolleger. En slik kunnskapsoverføring kan bli verdifull i kampen for et sterkere kulturminnevern i Ghana.
Lesetips:
Christiansborg Archaeological Heritage Project: https://christiansborgarchaeologicalheritageproject.org/
Hansen, T. 1968: Slavernes kyst. Gyldendal Norsk Forlag.
Hærnes, P. (red.) 2017. Vestafrika – forterne på Guldkysten. Serien Danmark og kolonierne. Gads Forlag.
OsuPro: arkeologisk geofysikk i jakten på slavehandelens spor
Osu-prosjektet (OsuPro) var et samarbeid mellom historikere og arkeologer fra NTNU. Det besto av en workshop og feltundersøkelser som pågikk over fem dager i november 2018. Målet var å teste et utvalg av de vanligste geofysiske metodene. I tillegg skulle våre ghanesiske kolleger får mulighet for å teste disse metodene selv – med tanke på fremtidige undersøkelser og dokumentasjon av truete kulturminner rundt Osu og Christiansborg.
Arkeologisk geofysikk dreier seg om et sett med fjernmålingsmetoder som er blitt mer vanlige innen norsk arkeologi, og der målet er å kartlegge og dokumentere kulturminner under bakken før de blir gravd ut (se f.eks. SPOR 2018 nr. 2). I mange tilfeller vil geofysiske undersøkelser bidra med ny kunnskap om forskjellige lokaliteter samt hjelpe myndighetene med å treffe bedre avgjørelser om hva som skal vernes, graves ut, og så videre.