OBS! Denne artikkelen stod første gang på trykk 15. mai 2016

Langhus på langhus på Hofstad

Høsten 2015 ble det avdekket sjeldent godt bevarte langhus og ovner fra førromersk jernalder på Hofstad i Melhus. Disse sporene vitner om et sentralt bosetningsområde i Melhus i århundrene like før Kristi fødsel.

NTNU Vitenskapsmuseets undersøkelser på Hofstad ble satt i gang i forbindelse med at tidligere Hofstad leir skulle omreguleres til næringsareal. Den ligger midt i et av de mest sentrale kulturlandskapsområdene i Melhus. Dette er kjent som «Sagaens Melhus» på grunn av de mange gårdene i området som omtales i sagalitteraturen. Vi hadde derfor store forhåpninger til hva som kunne dukke opp av spor etter forhistorisk bosetning. Og forhåpningene våre ble innfridd. Etter hvert som gravemaskinen avdekket stadig mer av matjordlaget, og spor etter flere forhistoriske hus begynte å dukke opp i undergrunnen, ble det raskt klart at vi hadde truffet på et større bosetningsområde fra jernalderen.

Langhus på langhus

Undersøkelsesområdet utgjorde omtrent 9000 m2 og lå i en del av den gamle militærleiren som hadde fått ligge relativt uberørt. I området vokste tett skog, og dette ble en utfordring – da det er svært krevende å fjerne matjord i et område med mange stubber og røtter. Kombinasjonen tett skog og militærleir viste seg likevel å være gunstig i vårt tilfelle, fordi det innebar at området ikke hadde vært utsatt for dyrking eller annen aktivitet i nyere tid. Dermed var sporene etter den forhistoriske bosetningen svært godt bevart.

I den fine sandbunnen påviste vi spor etter åtte hus. Disse lå orientert NØ–SV langs en godt drenert rygg på flata. Alle var av treskipet type, med to stolperekker langs midtaksen, som har båret taket oppe. Disse stolperekkene har skapt en tredelt rominndeling. Seks av husene var langhus, mens to tolkes som mindre verkstedbygninger. Tre av husene skilte seg ut med lengder på rundt tretti meter. De lengste har hatt en bredde på ca. 5,5 meter, mens de mindre langhusene på 15–20 meter har vært omtrent seks meter brede.

Åtte hus ble påvist på feltet. Alle er så langt datert til førromersk jernalder. Kart: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet
Åtte hus ble påvist på feltet. Alle er så langt datert til førromersk jernalder. Kart: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet

Flere av husene på Hofstad har altså vært av betydelig størrelse, og det er ikke ofte vi finner en så tett konsentrasjon av store hus. Hus av liknende type og størrelse som de største langhusene på Hofstad har likevel blitt påvist på Husby i Stjørdal og på Hallem i Verdal. Husene fra Husby og Hallem, med lengder på henholdsvis 26 og 40 meter, er begge datert til førromersk jernalder, ca. 300–100 før Kristus.

Trekull fra begge ildstedene i det største langhuset på Hofstad ble datert med C14-metoden, og dette viser at huset var i bruk ca. 360–120 f.Kr. Dateringene som så langt foreligger, viser at flertallet av de påviste husene er fra samme periode. Noen dateringer peker også mot en litt eldre bosetningsfase rundt 400–500 f.Kr. En fullstendig oversikt over områdets bosetningsfaser vil vi få når alle dateringsresultatene foreligger. Foreløpig ser det ut til å ha vært mest attraktivt for bosetning i førromersk jernalder, de siste fem hundre årene før Kristus.

Vi ser trolig spor etter flere gårder på Hofstad. Noen av langhusene overlapper, og det forteller oss at ikke alle husene har vært i bruk samtidig. Ulik størrelse og utforming tyder også på at de har hatt ulike funksjoner. Vi skal her se nærmere på noen av husene på Hofstad.

Doble vegger?

Med sine 33 meter var hus II det største og best bevarte langhuset. Slike hus, hvor grunnplanet framstår tydelig, kan danne utgangspunkt for slutninger om konstruksjon og bruk. Hus II fra Hofstad skiller seg likevel fra andre kjente hus fra førromersk jernalder i Midt-Norge og Norge for øvrig.

Dronefoto over hus II. Foto: Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet
Dronefoto over hus II. Foto: Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet
Kart over hus II. Kart: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet
Kart over hus II. Kart: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet

Mange hus fra førromersk jernalder har hatt en todelt funksjon, hvor den ene delen har fungert som bolig og den andre som fjøs. Hus II fra Hofstad har hatt motstilte, inntrukne innganger ved midten, og inngangspartiene deler bygningen i to symmetriske deler. Huset har hatt ildsteder i hver ende, og det tyder på at endepartiene har vært anvendt som boligdel. På bakgrunn av dette kunne man tenke seg en fjøsdel i den midtre delen av huset. Men her har stolpene stått svært tett; altfor tett til at denne delen kunne ha fungert som fjøs. Grunnen til dette kan være at stolper har vært skiftet i forbindelse med reparasjoner. Noen av stolpehullene bærer også preg av at stolpene har vært trukket opp. Det virker likevel ikke praktisk å legge hovedinngangen i huset til fjøsdelen. Da måtte man gå gjennom fjøset for å komme til boligdelen. Vi tror heller at den midtre delen kan ha hatt en annen funksjon enn fjøs.

På innsiden av veggstolpene oppdaget man nemlig en ekstra rekke med stolpehull. Disse var mindre enn veggstolpene, men var tydelige, regelmessige og godt fundamentert i bakken. Stolpehullene ligger gjennomsnittlig 20–30 cm innenfor ytterveggen. En mulig tolkning er at dette er spor etter benker eller senger langs veggene. Stolpene er tydeligst i den midtre delen av huset, men vi ser også spor etter dem i andre deler av huset. Dette taler imot tolkningen om at dette er spor etter benker. Stolpene framstår dessuten som litt for kraftige og dype til å være spor etter benker og senger. En annen tolkning er derfor at den indre stolperekka er spor etter en dobbel vegg. Den kan ha vært med på å bære tyngden av taket, samtidig som doble vegger ville ha isolert bygningen bedre. Er dette riktig, innebærer det at hele hus II har vært anvendt som bolig.

Doble vegger var ikke et vanlig konstruksjonselement på hus fra førromersk jernalder. Men ved undersøkelser fra Gene i Sverige på 1980-tallet ble det avdekket et langhus med doble vegger. Det har blitt datert til 300–600 e.Kr., og er dermed yngre enn huset på Hofstad. En rekonstruksjon av huset i Gene viste at bygningen ble godt isolert ved at man fylte halm og leire i rommet mellom de to veggene.

Hus II var det eneste huset på Hofstad hvor en slik indre stolpehullrekke ble påvist. Muligens har dette huset hatt en spesiell funksjon. Konstruksjonen og rominndelingen reiser mange spørsmål, og her håper vi at analyser av både jordprøver og forkullede planterester fra stolpehullene kan bidra med svar.

 

Verksted med ovner

Mens det fremdeles knytter seg mange spørsmål til bruken av hus II, framstår funksjonen til andre hus på feltet som mer tydelig. Et særtrekk blant bosetningssporene på Hofstad var flere påviste ovnsanlegg. Ovnsgropene er ovale, og består av leire – både brent og ubrent – stein og rødbrent silt. Leira og steinen er lagt i en nedgravning, mens den rødbrente silten skyldes varme som er spredd i undergrunnen. Gropene er omtrent 1,5 x 2,5 meter, og nedgravningen i anleggene er ikke dypere enn 20–30 cm. I alt ble det påvist fire ovner, hvorav tre har ligget innomhus. Vi skal her se nærmere på to av disse husene.

Hus VII sett mot nord. Den ferdig utgravde ovnsgropa ses i forkant av stubben som ligger midt i huset. Dette er en liten treskipet bygning, 11 x 5,5 meter, som må ha vært et verksted. Foto: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet
Hus VII sett mot nord. Den ferdig utgravde ovnsgropa ses i forkant av stubben som ligger midt i huset. Dette er en liten treskipet bygning, 11 x 5,5 meter, som må ha vært et verksted. Foto: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet

Hus VII har vært et verksted, og dette er det minste huset som ble undersøkt. Det har hatt tre takbærende stolpepar og en ovnskonstruksjon. Slike hus er ikke tidligere påvist i Midt-Norge. Derimot har man funnet flere tilsvarende hus på Vestlandet, deriblant i Etne i Hordaland. Ovnene i disse husene tolkes som spor etter keramikkproduksjon. Det ble ikke funnet keramikk på Hofstad, men ovnene her kan likevel ha hatt samme funksjon. De kan også ha vært lavtemperaturovner – til matlaging eller tørking av korn. Analyser av leirmassene fra ovnene vil kunne gi svar på hvor høye temperaturer leira har vært utsatt for. Dette kan si noe om ovnenes funksjon.

Hus IV er et mellomstort langhus som har målt 22 x 6,3 meter. Det skiller seg fra de øvrige husene med en rekke ildsteder og kokegroper langs midtaksen.

Kokegropene ligger fra midten av huset og nordover, mens ildstedene ligger fra midten og sørover. Flere av kokegropene er store og gravd ned på samme sted, noe som gjør at de overlapper. Dette mener vi peker i retning av at gropene er gravd inne i bygningen, og at de er blitt brukt til innendørs gjøremål. Funn av en bakstehelle i den sørlige enden av huset viser at matlaging har pågått her. Ildstedene har ødelagt en tidligere ovn som også har ligget inne i huset, noe som kan tyde på at huset har endret funksjon mens det var i bruk.

Forut for «Sagaens Melhus»

Da de første husene på Hofstad ble reist i århundrene før Kristi fødsel, var det enda over tusen år til stormenn og høvdinger som Einar Tambarskjelve, Asbjørn av Medalhus og Haldor på Skjerdingstad skulle sette sitt preg på historien i området. Bosetningssporene på Hofstad bringer oss dermed tilbake til en helt annen tid og et annerledes samfunn enn det gårdssamfunnet som trer fram for oss i sagaene. Dette er et like viktig kapittel i Melhus’ historie. Husene på Hofstad inngår også i en større sammenheng som gjør Melhus til et sentralt område for studier av jernalderens samfunn i Midt-Norge.

Hus IV med kokegropene og ildstedene langs midtaksen av huset. Kart: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet
Hus IV med kokegropene og ildstedene langs midtaksen av huset. Kart: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet

Gjennom flere år har NTNU Vitenskapsmuseet påvist mange forhistoriske bosetningsspor fra eldre jernalder (500 f.Kr–600 e.Kr) på Søberg, Skjerdingstad, Gravråk og Gimse i Melhus. Som et resultat av disse undersøkelsene sitter vi etter hvert med et stort materiale fra boplasser fra eldre jernalder, særlig i nedre del av Melhus. Disse gjør det mulig for oss å sammenlikne hus og boplasstruktur over lengre tid innenfor et begrenset område. Resultatene av undersøkelsene på Hofstad vil her inngå som en viktig brikke.