Spinnehjul med "sørtrøndersk" dekor
Mangeårig museumsbestyrer Theodor Petersen (1875–1952) ved Vitenskapsmuseet beskrev flere spinnehjul dekorert «med den vanlige ornering av fordypede trekanter». Det han ikke oppdaget, eller i hvert fall ikke noterte, var at denne dekoren ser ut til å ha vært et spesielt trøndersk fenomen. Det la imidlertid arkeolog Oddmunn Farbregd merke til, og tipset arkeologene på museets magasin om å undersøke nærmere om dette kunne stemme.
Spinnehjul ble brukt ved spinning med håndtein, for å få tråd til sying og veving. Noen av fibrene som skulle spinnes, ble festet i håndteinen – en kort stav av tre eller jern, med et spinnehjul på enden. Så ble teinen satt i rotasjon og sluppet ned mot gulvet, slik at den dannet en trådlengde. Det ferdige garnet ble etter hvert surret opp på teinen. Denne teknikken har vært i bruk her i landet i hvert fall siden yngre romertid, og var enerådende fram til hjulrokken ble alminnelig utbredt på 1600-tallet. Importerte spinnehjul av for eksempel glass, bronse og rav tilhører unntakene. De fleste kjente spinnehjul i Norge er laget av kleberstein, keramikk (særlig i Oslofjord-området) eller bly. Det ser ut til at både teiner og spinnehjul hovedsakelig har blitt produsert lokalt etter hvert som behovet oppstod – og av de råmaterialer man hadde tilgjengelig. Teiner og spinnehjul var noe man hadde på alle større gårder i jernalderen.
Dekor
Dekoren Petersen omtalte som «vanlig ornering», består av små fordypede trekanter i en sirkel, med spissen inn mot hullet midt i spinnehjulene. Det er funnet minst 34 spinnehjul med slik dekor i Midt-Norge. En foreløpig og ufullstendig gjennomgang av avbildede spinnehjul som er funnet ellers i landet, tyder på at denne dekoren ikke ble brukt andre steder. Blant våre eksempler har omtrent halvparten et skille av rette linjer mellom trekantene, og i to tilfeller er det også en sirkel av punkter nærmest det sentrale hullet. De fleste av eksemplene har mellom åtte og elleve triangler, men antallet varierer fra ett til over tjue. Det sistnevnte spinnehjulet skiller seg ut ved å ha to konsentriske sirkler av triangler på samme side. Et annet spinnehjul skiller seg også noe ut ved at alle trianglene er bøyd i samme retning. Alle de aktuelle spinnehjulene er skiveformede, og noen få av dem har dekor på begge sider.
Et av dem har en delvis lesbar runeinnskrift på den andre siden. Den kan muligens tolkes som «Hanna eier …» (forfatterens tolkning). Bortsett fra ett er alle disse spinnehjulene av kleberstein. Unntaket er et spinnehjul av tre, som ble funnet i ukjent kontekst sammen med mange andre funn fra forskjellige perioder under oppføringen av nytt bygg for Frimurerlogen i Trondheim sentrum på slutten av 1800-tallet. Spinnehjul i tre kan ha vært forholdsvis vanlig, men bevaringsforholdene gjør at vi sjelden finner noen slike.
Datering
Eksemplet fra Frimurerlogen illustrerer et generelt problem for gjenstandsgruppen: Nesten alle spinnehjulene er funnet i kontekster som ikke er daterbare eller som ikke ble undersøkt på det som vi i dag ville kalt en faglig forsvarlig måte. Den nevnte runeinnskriften lar seg heller ikke tidfeste nærmere enn yngre jernalder eller middelalder. Av de 33 påviste eksemplene i samlingen er imidlertid åtte funnet i bygrunnen i Trondheim, noe som tyder på at en del av dem stammer fra middelalder. De fleste ble funnet under dårlig dokumenterte utgravninger på 1800-tallet, og to ble funnet under gravingen av Folkebibliotekstomta på 1970- og 1980-tallet. Mens det ene var et løsfunn uten daterende kontekst, ble det andre funnet i et lag som antagelig kan dateres til middelalder. Av funnene utenfor bykjernen er de fleste åkerfunn, men to skiller seg ut.
I en haug på Husebygjerdet under Rekstad gård i Skaun ble det funnet to spinnehjul med denne dekoren. Haugen ble ikke faglig undersøkt, men spinnehjulene ble gitt i gave til NTNU Vitenskapsmuseet i 1891, sammen med en rekke andre gjenstander fra samme haug. De andre funnene var bunnen av et klebersteinskar, fire bryner og en fragmentert hengelås. Funnsammensetningen kan tyde på at haugen snarere var en såkalt gårdshaug enn en gravhaug. Slike hauger kan spores tilbake til jernalder, men er også kjent fra nyere tid. Konteksten fungerer dermed dårlig som dateringsgrunnlag. Det ble også levert inn et tredje spinnehjul fra samme gård i 1904. Dette hadde også den samme dekoren, men nærmere funnsted er dessverre ukjent.
Et annet spinnehjul med slik dekor stammer fra Ekren gård på Leinstrand. Det ble levert inn til museet i 1932, og det fulgte med opplysninger om at det var funnet i en røys, hvor det også lå vevlodd og bryner. Også her er funnkonteksten uklar, og det kan godt dreie seg om en rydningsrøys eller en gårdshaug fra middelalder eller senere. Ut fra de få spinnehjulene med trekantdekor som har kjente funnomstendigheter, er det altså ikke mulig å konkludere med annet enn at i hvert fall noen av dem ser ut til å stamme fra middelalder.
Distribusjon
Som kartet viser, er nesten alle spinnehjulene funnet i ytre del av Trondheimsfjorden. Unntakene er tre fra Stjørdal og ett fra Vikna. Det siste funnstedet skiller seg så tydelig fra de andre at det er fristende å tenke seg at det satt fast i skoa på en sørtrønder på tur!
Tettheten i og rundt Trondheim gjør det nærliggende å tenke seg at de ble produsert i byen. Men usikkerheten rundt dateringene utelukker ikke at skikken med trekantdekor på spinnehjul kan ha eksistert i generasjoner før bydannelsen. Tilgang på lokal kleber var ikke noe problem, med klebersteinsbrudd både i Melhus og i Skaun. Begge disse var i bruk alt i vikingtid. I nettopp disse traktene er det funnet mer enn ett spinnehjul av denne typen på flere av gårdene. Det eneste vi likevel kan si med noenlunde sikkerhet, er at spinnehjulene med trekantdekor ser ut til å ha blitt produsert i Sør-Trøndelag, kanskje mest sannsynlig i middelalderkaupangen Nidaros.